Takma, bakgrunn og eiere
Rederfamilien Christiansen
Theodor Alfred Christiansen var sønn av Christian Tønnessen (1834- 1922) og Mathilde Catrine Møller, (1845- 1936). Bestefaren var kirkesanger Tønnes Christensen på Stausland. Han var også sjømann og hadde hatt skippersertifikat fra 1863.
Han hadde seilt med sluppene Marie Sofie og Haabet , og siden med skonnertene Sangvig og Victoria .
Med det rike sjøfartsmiljøet som hersket i Høllen, var det nesten ikke til å unngå at Alfred fikk lyst til å bli sjømann. Han hadde sikkert klatret i riggen på de fleste skutene som hadde ligget der, og han hadde nok drømt om å se andre land og eksotiske strøk. Han ventet ikke lenge. Allerede som 15-åring mønstret han ut for første gang. Så var det å gå gradene til han i 1899 fikk sitt skippersertifikat. Siden førte han i tur og orden Lista og Vamos , inntil han fant ut at han gjerne ville eie og være reder for eget fartøy.
Alfred var født i 1870 og hadde 5 søsken. Han giftet seg i 1901 med Tora Torsen (f.1876) Kr.sand. De fikk 7 barn;
Mathilde Kamille f. 1902, gm. Ludvig Eikaas.
Peter Andreas f. 1906
Kristian Møller, f. 1908, USA.
Tora Arise, f. 1912, gm. Tobias Torfinn Aagedal.
Signe Tomine f. 1914 d.ung.
Birger Tomas f. 1915 gm. Karl Oand
Einar f. 1917 gm. Astrid Lohne.
Takmas opprinnelse
I 1910 fikk Alfred Christiansen kjennskap til at det i Danmark var en fin brigg til salgs. Den tilhørte ekteparet Anna og Mathias Mathiesen, som drev et kaffeimport firma. Skuta bar navnet Anna og Mathias , men av sjøfolk ble den bare kalt Kaffemathisen.
Veritas skipsregister for 1911 forteller at skuta hadde en lengde på 114 fot og en bredde på 27 fot. Med fullast stakk den 13 fot dypt. Lastekapasiteten var på 253;6 tonn netto, eller 380 t.brt
Skipet var bygd på Fanø utenfor Esbjerg i 1890. En skipper på Fanø hadde et søsterskip som var bygd etter de samme tegningene. Den hette Sophie , og var trolig samme fartøyet som senere ble solgt og omdøpt til Victoria.
Anna og Mathias hadde seilt for kaffeimportfirmaet i 20 år. De viktigste kaffeproduserende land før 1. verdenskrig var Costa Rica, Guatemala, Haiti, El Salvador, Brazil, Columbia og Nederlandsk India. Det var derfor i trafikk til noen av disse landene Anna og Mathias hadde seilt. Noen nærmere opplysninger om fartøyets første 20 år har en ikke.
Da Alfred Christiansen hadde overtatt Anna og Mathias , hadde han ikke lyst til å fortsette med det uvanlige navnet så ble det trolig familieråd, og d et nye navnet ble Takma .
Det nye navnet var satt sammen av forbokstavene fra navnet til familie medlemmene Tora, Alfred, Kristian, Mathilde og Alise.
I Mønstringsprotokollen for 14.juni 1910 finner vi det nye mannskapet som mønstret på Takma :
1. Navigatør Abraham Bentsen, Hyre: 96 kr.
2. Kokk Sigvart T. Osen, 55 (60 etter 5. Nov) 3. Matros Ludvig A. Pedersen, 50 4. Lettmatr. Haakon J.Andreassen 50 5. Jungm. Johan A. Juliussen 30 6. Dekksgutt Ludvig Kristiansen 14
7. Dekksgutt Thorvald I. Rasmussen 14
Skipper: T. A. Christiansen
Etter en tid ble Takma solgt. Samme år, i 1917, forliste den ved Island. (se faktarute)
Alfred Christiansen kjøpte nå skonnertbriggen Rutto , som lå ved Høivolds slipp i Kristiansand. Den hadde motor, men den ville Christiansen ha ut. Grunnen til det var at den da kunne ta mer last. Dessuten var der los- og taubåtplikt for damp- og motorfartøyer. Seilfartøyer hadde bare losplikt. Ved å spare taubåter unngikk han store utgifter. Skuta fikk også nytt navn. Fra nå av skulle den hete Tora . Det er mulig at Christiansen senere angret litt på handelen. Det viste seg at fartøyet ikke ble så lønnsomt som han hadde beregnet. Takma hadde gitt god profitt, men Tora hadde vanskelig for å lønne seg. Ifølge Einar Kristiansen forliste den på kysten av Wales. Den var visstnok Norges siste skonnertbrigg.
|