Slektshistorie

 Historier om familien 

  Skuter med tilknytting til Stølen

  Stølen

  Danmarksfarten + annet stoff

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 Arvid Bentsen © 2007 • Privacy Policy • Terms of Use

www.havsvale.com

  Båter og skuter med tilknytting til Stølen

  

Emma og Abrahams Bryllupsreise med Takma (2)

Opplevelser i Uruguay 

Uruguay var en ny verden for Emma. Det var sparsomt med opplysninger hun hadde om Sør-Amerika fra før, så hun prøvde i finne ut mest mulig under veis. Etter hvert fant hun ut at Uruguay var et forholdsvis lite land sammenliknet med de andre sør-amerikanske statene. Likevel hadde Uruguay over 2 millioner mennesker. Landet dekket et areal på ca 190.000 kvadratkilometer, og det grenset både til Brasil, Paraguay og Argentina. I øst grenser det til Sør-Atlanteren. Landet ble oppdaget av spanjolene i 1516, men koloniseringen kom ikke før år 1700. Hovedstaden er Montevideo, som ligger ved La Plata-flodens munning. Hovedstaden ble grunnlagt i 1724,

Langs kysten er det lavland, men det indre av landet består av høyslette med topper opp til 620 meter. I nord er det skog, men ellers er det enorme gressletter. Derfor er det naturlig at fedrift er landets viktigste næringsvei. Landet har betydelig eksport av kjøtt, huder, ull osv. Alt dette utgjør omkring 95 prosent av all eksport.

Uruguay-floden er en svært viktig transporåre for landet. Floden har sine kilder langt oppe i fjellene i Brasil og etter 1650 km munner den ut i La Plata roveret et stykke vest for Montevideo. Oppover langs floden ligger det en rekke viktige store og små byer. Felles for mange av disse er store mottaksstasjoner for kveg samt slakterier. Her er også kaianlegg for alle skutene som henter huder, kjøtt samt levende kveg som skal eksporteres til andre land.

 

Da ”Takma” hadde passert Montevideo og var kommet innover la Plata roveret så de nærmet seg Buenos Aires, fikk de beskjed om å seile oppover Uruguay- floden til Colon for å losse saltlasten. Deretter skulle de laste dyrehuder til Kongsgård garveri i Kristiansand.

”Takma” hadde tidligere vært flere ganger i Sør-Amerika, og Abraham hadde også vært med oppover Paranafloden bl.a. til Rosario. Parana-floden ligger i Argentina, mens Colon og Fray Bentos ligger i Uruguay.

På vei oppover floden var det stort sett så langt mellom elvebreddene at skipstrafikken hadde god plass. Men enkelte steder var der innsnevringer, og noen steder hang faktisk tregrener utover vannet, så det var nære på at ikke rærne på fartøyene huket seg fast.

En annen ulempe ved de smale stedene var problemet med å navigere klar av andre fartøyer, for strømmen kunne lett virke inn så skutene kunne komme bort i hverandre.

En annen ting var at det ikke var fyrlys eller lykter. Det var derfor nødvendig å ankre opp for natten. Abraham har selv forklart om dette: ” Som regel gikk dette ganske greit, men skuta dreide seg jo alltid med baugen mot strømmen, og når vi var for utgående, måtte skuta tørnes rundt igjen. En måte å gjøre det på var å ”bakke” seilene og så la den sige med akterenden først inn mot en sandbanke. Så lot de skuta dreie med elvestrømmen til de var på kurs. Deretter ble seilene tørnet tilbake og ferden kunne fortsette.”

En natt mens de lå for anker våknet både Emma og Abraham ved et kraftig brak. ”Hva i all verden var det”? sa Emma. Begge var blitt lys våkne ”Det var sikkert klyverbommen”, så Abraham. Han hadde en gang tidligere i sin sjømannstid vært med på å reparasjon av en brukket klyverbom. Og ganske riktig. Mens de lå for anker om natten, var der et skip som prøvde å spare tid ved å seile nedover floden i mørke. De hadde ikke helt oppdaget den ekstra store klyverbommen på ”Takma”, og derved var ulykken ute. Det var ingen problem med skyldspørsmålet, men ”Takma” måtte returnere til Buenos Aires for å reparere. De fikk en særs god erstatning, men tapte verdifull tid.

Fra det indre av Argentina og Uruguay sendes tusenvis av kuer og okser sørover mot byene langs floden hvor det flere steder finnes store innsamlingsplasser for sortering av dyrene før slakting. Emma og Abraham fikk være med en oppsynsmann eller formann som viste dem hvordan dyrene ble ledet fra de store samleplassene, og etter sortering ledet inn i ”sluser” som førte inn til slakteriene. Her var kuer, kviger og kalver i tusentall. Det var et forferdelig leven med rauting, roping og skrål. Men de syntes det var interessant å se hvor effektivt det hele fungerte. Verst var stanken av dyremøkk, blod og ferske huder. Det var varmt, og hudene måtte saltes etter hvert som de ble lastet om bord.   Les mer

 

 TAKMA

 - Takma's eiere

  - Vanskelige tider 1914-1917

  - Emma og Abrahams bryllupsreise 1

  - Emma og Abrahams bryllupsreise 2

  - Emma og Abrahams bryllupsreise 3
    på vei nordover

  - Emma og Abrahams bryllupsreise 4
    hjemkomst