Slektshistorie

 Historier om familien 

  Skuter med tilknytting til Stølen
  - FARVEL om båten, eiere etc

  Stølen

  Danmarksfarten + annet stoff

 

 

 

 

 

 

 

 

 

                                                                                           Arvid Bentsen © 2007 • Privacy Policy • Terms of Use

www.havsvale.com

       Båter og skuter med tilknytting til Stølen

        Farvel  - forliset i Jammerbukta

Ved Bent Bentsen

Enamuel Haagensen hadde Farvel i 19 år inntil den totalforliste på danskekysten i

1928. Emanuel Haagensen var selv skipper på turen, og han hadde med seg

Lars Ludvigsen og Karl Skarpeid som mannskap.
Karl Skarpeid har fortalt om siste turen med "FARVEL":

 - "FARVEL" gikk ut fra Hallandvigsaga på siste turen. Vi hadde vært inne i Trysfjorden med Petter Oftenes's skøyte og lastet props. "FARVEL" hadde jo ikke motor, så det var for tungvint å dra inn Trysfjorden med den. Vi lastet også på andre steder. Så vidt jeg husker var vi på Stølen og hentet last på Oftenesbrygga for Tønnes Knudsen, og vi var i Vige og hentet eikepåler. Så kjørte vi til Hallandvigsaga og lastet "FARVEL" så mye den kunne greie. Det var ca.6 ft  lange eikepåler, og de måtte være minst 3" i toppen. De skulle visstnok brukes bl.a. til gjerdepåler. Så hadde vi også en del "sneller" (eiker til kjerrehjul), og en del 5/4" bord.
Turen med "FARVEL" var min første tur til sjøs. Emanuel Vige var begynt med lastinga da han en dag kom hjem til oss og spurte om jeg ville være med en tur til Danmark. Jeg var en ganske ung gutt den gangen, og dette kom litt brått på. Men jeg syntes jo det var karslig å skulle til sjøs, selv om det bare var en tur til Danmark. Det ble til at jeg slo til. Bestefar og jeg var alene den dagen, og han gav meg mange gode råd. Særlig husker jeg at han sa: - Når du går ombord, må du være forsiktig. Du må ikke lite på beina, men på armene. Det rådet kom siden godt med.

Så kom dagen da vi skulle seile ut fra Hallandviksaga. Rutebåten "GANDAL" skulle taue oss utover. "GANDAL" hadde vært innom Stølen før den kom for å ta oss ut. (Forfatteren av denne artikkelen var selv med "GANDAL" på denne turen.) Vi ble slept ut omtrent til skipsleia. Der fikk vi litt vind i seilene. Det var litt SØ bris.

Da vi var kommet lenger ut, begynte det å brise litt mere fra vest. Vi hadde fint vær med vestlig bris hele natta også, og alle seil var oppe.

Om morgenen begynte vinden å øke, og vi fikk så kraftig NV kuling at Lars følte seg uvel. Jeg kjente ikke noe.  Det er godt at ikke du blir sjøsyk, sa Emanuel. Vi skulle jo hale inn litt seil. Lars viste meg hvordan det skulle gjøres for at det skulle gå greit. Emanuel sto til rors. Det var bare oss tre. Vi nærmet oss Tyborøn. Da la jeg merke til at redningsbåtene lå ved siden, en av dem i selve kanalen. Vi gikk i innover, og da hogget vi i bunnen. Det kom inn en god del sand. Hun begynte å lekke, og jeg sto ved pumpa. Så kom der en brottsjø, og jeg ble dradd med sjøen fra pumpa. Jeg ble liggende med bena ut forbi rekka, men holdt meg i vantet. Da tenkte jeg på bestefar som sa: "Du må ikke lite på beina, men på armene." Så dro jeg meg inn igjen og satte i gang med pumpingen på ny.

Med det samme vi kom inn forbi moloen, brakk masta, og seilene og hele greia gikk over bord. Så kom losen ombord, og vi kastet anker. Losen sa at hadde vi kommer 5 min. senere, hadde vi aldri kommet inn, så hardt ble været. Vi fikk reddet seilene ombord igjen med talje, og deretter ble vi slept inn til Struer.

Der losset vi. Masta ble tatt i land og spjelket, og det tror jeg nok var grunnen til at det siden gikk galt. ( Assuranseprotokollene viser at Emanuel telegraferte til foreningen at masten var brukket, og ba om å få vite hva han skulle gjøre. Assuranseforeningen antydet at masten burde repareres midlertidig for hjemreise. Dette førte altså til at masten bare ble midlertidig spjelket.) Da lossingen var ferdig, kom det litt vind, og vi seilte utover et stykke. Så ankret vi opp. Der rodde vi inn til stranda og lastet sand i prammen. Vi skulle ha det til ballast.

Da vi hadde fått inn ballast nok, seilte vi ut kanalen igjen i fin bris av SV, men halvveis oppe mellom Norge og Danmark, fikk vi nordvesten igjen. Det var ut på ettermiddagen. Etter hvert ble vinden hardere, og snart begynte stagene å ryke. De kunne ikke holde. Og rundt mastefoten ved stormasta begynte det å ete seg utover fordi stagene var røket og masta beveget seg. Vi kilte og kilte for å støtte opp, men dekket var så råttent at det tålte ikke kilene. Til slutt ramlet hele masta over bord. Taket var gått både på klyverstag og fokkestag. Der lå vi da og dreiv. Men mesanmasta sto. Likevel var det lite vi kunne gjøre i den kraftige nordvesten.

Klokka var vel omkring 9 om kvelden da riggen gikk over bord. Vi gikk vakt på tørn for å passe på om det kom båter som kunne berge oss. Lars skulle ta 1. vakt inntil kl.02, og jeg skulle ta vakta fra 2 til 8 om morgenen. Emanuel skulle ta formiddagsvakta. Det var ingen fare for at vi skulle synke, når bare vi pumpet med visse mellomrom.

Ut på formiddagen ropte Emanuel at han trodde han så et fartøy. Han var jo gammel, og så vel ikke så skarpt. Vi kom på dekk, og da så vi at det kom en dampbåt. Vi vinket med noen klesplagg e.l., og så forandret de kursen. Det var tydelig at de hadde sett oss. Det viste seg å være en av de dansk Englands-båtene, "egg and bacon båtene", som noen kalte dem. De hadde sett oss i kikkerten, men trodde først at det var en fiskebåt, for vi hadde jo fortsatt ei mast. Men de syntes masta sto noe underlig plassert. Da de kom bort til oss, skulle vi ha en sleper ombord. Vi satte den fast i ankerspillet på "FARVEL", men da vi hadde gått et stykke røyk alt sammen. Ingenting holdt.

" - Nei, her er ingen mulighet for å berge fartøyet, sa danskene. Dere får bare komme ombord. Det var nokså mye sjø, og da vi kom nær nok med baugen og den løftet seg av sjøen, så sto de på dekket midtskips og grep oss i armene. Jeg ble halt ombord først. Så kom Lars. Emanuel måtte de ha tau på. Vi andre måtte løpe og hoppe over fra baugen. Det kunne vanskelig han som var gammel. Han gjorde rolig fast lina om livet, og så dro de ham ombord. Så ble vi med skipperen opp på broa. Da vi så "FARVEL" for siste gang, sa Emanuel: - Ja, ja. Det var her "FARVEL" skulle gå. Farvel, Farvel, Dette hendte den 27. juni 1928, ytterst i Jammerbukta.

Den holdt seg flytende. Noen svenske fiskere kom forbi senere, og de hadde tatt den inn til Sverige. Den ble helt kondemnert, for det var ingen ting å gjøre med den. Den var gammel og råtten. En gang jeg var nede forut, kunne jeg plukke tre ut med nevene. Vi mistet det vi hadde med oss på turen. Jeg husker særlig at vi hadde kjøpt med oss tresko. Dem mistet vi jo. Lars hadde glemt klokka ombord, men den fikk han senere igjen fra Sverige.
"FARVEL" var galeasrigget med to master. Den var visstnok blitt forlenget i tidens løp. Tror den lastet ca. 50 mål ved. Den var opprinnelig klinkbygget. Det kunne en se på garneringa. Den var forholdsvis lang og romslig. Vi skulle ha hatt enda en tur til Danmark, tror det var til Struer eller Lemvig. Det ble jo ikke noe med "FARVEL". Men Emanuel fikk leid "KARIN", så han fikk gjennomført den turen han hadde igjen. "FARVEL" var så vidt jeg vet den siste av Danmarks- fartøyene fra Søgne uten motor.